Det var en uvirkelig melding vi fikk 9. april 2006 – Jan er død!!

Det kan ikke være mulig – Jan som vi alle regnet som en selvfølge skulle bli gammel sammen med oss andre. Som vi regnet med ville bistå oss i trening og kurs i ennå mange år,som vi skulle ha det moro sammen med,  tøyse og le sammen med og ikke minst diskutere hundefaglige spørsmål med.

Men når det første sjokket har lagt seg, må en akseptere at det faktisk er slik – Jan er død.

I 24 år har Jan vært medlem ,først i Foreningen Norske Lavinehunder, og siden Norske Redningshunder. Han var aktiv både i Rjukan Lag , som leder en periode, og som nestleder i DIO 04. Jan startet sin karriere med Riesenschnauseren Othello, som ble godkjent Lavinehund i 1984. Deretter Pan som var godkjent i 9 år. Han var uheldig å miste sin neste hund Othello 2 under tragiske omstendigheter på en vintertrening. Den var da godkjenningsklar. Han fikk en ny hund – Duke – som han begynte utdanningen med, men fullførte ikke av ulike årsaker.

Han tok Instruktørutdanning i 1996/97, og har vært aktiv som vinterinstruktør både i eget DIO, på hovedkurs og i andre DIO.Jan har søkt i en rekke snøskred. Han har vært med å finne folk omkommet og i live. En følte trygghet  når en  rykket ut sammen med Jan. Han visste hva han drev med, og var en god støtte for oss andre i redningsgruppen.

Han var svært interessert i fagområdet snø og snøskred, og hans forelesninger om emnet var alltid spennende å høre på. Han var for øvrig en meget god foredragsholder, og instruktør i felt, som viste stort engasjement for emnet han foreleste om. Han hadde særdeles gode pedagogiske evner, og mange er nok de kursdeltagere som husker Jans gode måte å instruere på.

Rjukan Lag har i 15 år hatt samarbeid med Svenske Rednigshundfolk. Jan var med på å etablere dette samarbeidet som etter hvert har blitt så verdifullt for Lagets medlemmer. Vi samles stort sett 2 ganger i året. I Norge på vintersamling og i Sverige på Ruinsøkssamling.

Noe av det positive med disse samlingene, har vært å utveksle kunnskap og erfaringer og dra nytte av disse på hver vår måte. Svenskene har kunnet tilby oss å trene sammen med dyktige instruktører, som attpåtil har vært Verdensmester i ruinsøk. Vi har kunnet tilby vintertrening med erfarne instruktører, og HF som har vært i reelle aksjoner.

Gjennom dette samarbeidet har vi tilført hverandre mye hundefaglig kunnskap, og her har Jan kunnet bidra med så mye at hans påvirkning har ført til en omlegging av den Svenske Korningstesten.Det er en rar tanke, at vi ikke lenger kan spørre Jan, når vi har hundefaglige spørsmål vi gjerne skulle ha diskutert.

I en  tid som denne, som for oss er en bearbeidingsfase etter Jans bortgang, kretser tankene omkring alt vi har hatt sammen. Det kan skrives mange sider om episoder som huskes godt. Men det vil føre for langt å beskrive disse her.

Jan var en humørspreder, og vi er mange som i dag kan minnes all den latter og glede som fulgte med når Jan var til stede. Stemningen var reddet på samlingen eller møtet når Jan var med. Selv om han var glemsom, upresis og distrè, var det umulig å bli sint på ham. Han hadde en utrolig avvæpnende og sjarmerende måte å møte gryende irritasjon på. Og det var lett å si ja, hvis han ba deg å gjøre en jobb i forb. med kurs eller samling. 

Over 450 personer, som fylte hele Rjukan Kirke, i Jans begravelse, forteller noe om hvor mange i og utenfor lokalsamfunnet som satte pris på Jan. Det forteller også de varme talene og alle blomsterhilsnene noe om.

Jan var begynt på et nytt kapittel i livet, da han giftet seg med Hedda for 4 år siden. De fikk 2 barn – Hans 3 år og Ada 1 1/2år. Fra før hadde Jan Lars som nå er 19 år. For dem betød Jan alt. Det tomrommet han etterlater seg er ubeskrivelig.

Vi i Rjukan Lag var sammen i Påsken i tillegg til begravelsen,for å minnes Jan. Når vi føler savnet så sårt og ufattelig, kan vi bare forestille oss hvordan Jans familie har det.

Rjukan Lag har fått et hull vi verken kan eller vil fylle, men i Jans ånd skal vi drive laget videre, og fortsette å utdanne hundeekvipasjer til den frivillige Redningstjenesten i Norge. 

Vi lyser fred over Jan Frydenbergs minne.

På vegne av Rjukan Lag

Astri Hauge