index_snoras_gaustatoppen_13feb05.htm

Startside

Godkjente ekvipasjer

Terminliste

Fotoalbum

Nyhetsarkiv

NORSAR

Linker

Gjestebok

Kontakt oss


Andre snøskred

Snøras på Gaustatoppen 13 feb 2005

Klokken 15:06 den 13 februar 2005 gikk alarmen, en mann var tatt av snøras ca 10 m under tårnet på selve Gaustatoppen. Han hadde selv klart å komme seg ut av raset, men han hadde vært under snøen på sin ferd nedover.

I følge kjentmann Øystein Saugerud er det et parti med rundt 60 graders helling i terrenget ca 100 m under tårnet. Politiet ønsket at området ble avsøkt av lavinehunder siden de ikke var 100% sikre på om mannen var alene i området. 

Rjukan lag hadde vinterkurs i området rundt Bossnuten på Møsvatn denne helgen og ekvipasjer fra kurset dro til stedet for å avsøke området. Fra Rjukan lag dro Astri Hauge som søksleder, Kjell Kålås m/ Jacko og Finn-Arild Bystrøm m/ Trym. I tillegg så ble Viggo Paulsen m/ Nanok fra Oslo med for å søke.

Gaustatoppen er mektig og majestetisk, oppe til venstre på toppen ligger tårnet. Ca 10 m nedenfor her hadde en mann blitt ført med og tidvis blitt begravd av et snøras. For å komme seg opp til toppen på en måte som ikke tar 3 timer med gange var vi helt avhengig av at Øystein Saugerud hjalp oss med å komme oss opp ved hjelp av banen inne i Gaustatoppen.
Viggo Paulsen m/ Nanok i bannevognen på vei opp til Gaustabanen. På dette stadiet gjør hundefører seg opp noen tanker om hvordan man griper an situasjonen man skal inn i  Uten Øystein Saugerud ville redningsaksjoner på Gaustatoppen bli meget vanskelig. Han har utstyr, kapasitet og vilje til å stille opp hver gang vi spør om hjelp

For å komme opp til Gaustatoppen var vi avhengig av å bli fraktet opp med banen inne i fjellet. Øystein Saugerud som jobber på toppen sa seg villig til å hjelpe oss opp. Han er den personen som kjenner fjellet best både på inn og utsiden. Han kom med god informasjon om stedlige forhold og som vanlig velvillighet for å frakte oss opp.

Været på toppen denne ettermiddagen var stivkuling med til tider stort snødriv. I tillegg så begynte sola å gå ned og mørket var ikke langt unna. 

Vi gikk langs kanten på toppen og tok et overværsøk over området av det stedet hvor skredet hadde gått. På turen langs kanten fant vi fort ut at det ikke var tilrådelig å søke ned i skredet. Sterk vind, 60graders helling, fokksnø som løsnet for et godt ord, begynnende mørke, og etterretningsopplysninger som ikke tilsa at det var flere savnede i området, gjorde at Astri Hauge helt korrekt tok avgjørelsen om at ingen skulle søke ned i skredet.

Det ble tatt en telefonrunde til overnattingssteder for å sjekk om det var noen savnede, det var det ikke og søket ble avsluttet.