Andre
snøskred |
Flakskred ovenfor
Langefonnhytta tok med seg to |
|
Søndag19 mars
2006 skjedde det som ikke skal skje. To medlemmer av Norske
Redningshunder ble tatt av snøskred 200 m ovenfor hytta på
Langefonn. Jeg vurderte skredfaren som minimal sier Finn-Arild
Bystrøm. Jeg vurderte det dit hen at et tidligere skred
som hadde gått i fjellsiden hadde tatt med seg det som var
av snø, slik var det ikke.
Beregninger
gjort i ettertid viser at skredet må ha inneholdt et sted mellom
11 og 14000 m3 med snø. Et lastebillass er på 9 m3. Det vil si
at man måtte hatt over 1500 lastebiler for å fjerne all snø som
kom ned med skredet. |
|
|
|
Skred nr.1
hadde mest sannsynlig blitt utløst av en snowboard kjører.
Klassiske snowboard spor i snøen gikk inn i toppen av skredet og
ut i bunn. Det så ut som om skredet hadde dratt med seg
mesteparten av snø som var i området. Skredet var ca 75 m bredt
og 40 m langt. Området var en le side i forhold til
fremherskende vindretning i området og den har en helling på
godt over 30 grader. Gradtallet er en av tommelfingerreglene for
at et snøskred kan løses ut, men terrenget var veldig avblåst
etter dager med kraftig vind. Selv om det var kraftig vind i
området hadde det, slik Finn-Arild vurderte det, ikke vært mye
snøtransport på det aktuelle stedet. Og det så ikke ut som om
lehenget hadde bygget seg opp. |
 |
|
|
|
|
|
|
 Det var sågar
bare flekker i det aktuelle området. Det var en avsats
som var fullstendig avblåst i forkant av lehenget. Stod man
på kanten av avsatsen var man nesten innenfor 1 til 3
regelen, dvs er henget 1 meter høyt bør man stå 3 meter
unna. Alt i alt så anså man ikke skredfaren til å være
veldig stor siden skred nr 1 hadde fjernet mye av snøen som
var i henget, og de bare flekkene gav en indikasjon på at
det var kun et tynt lag igjen med snø i henget.
På bakgrunn av dette bestemte
Finn-Arild Bystrøm og Bjørn Tverberg seg for å ta skred nr.1
i nærmere øyesyn. Vi kjørte laget sin snøskuter et stykke
opp fjellsiden. Dette var uproblematisk. Vi kjørte på hardt
dekke det meste av veien og på "rygg". Når vi kom langt nok
opp stanset vi skuteren og gikk det siste stykket inn til
skredet. Fortsatt var følelsen at dette var trygt. Får å ta
bilde av skredvinkelen bevegde jeg meg vekk fra skredet men
på samme høydekvote for så å krysse oppover.
Når jeg i etterkant ser på
bildene fra skred 1, kan man lett si at jo men se der er det
heng og se her er det snømasser. Bildet gir ikke det
inntrykket vi hadde før vi bevegde oss inni området. Om det
er kun fordi jeg feilvurderte og bildet gir den korrekte
informasjonen kan godt hende i og med jeg i ettertid helt
klart og beviselig gjorde en feilvurdering. |
|
|
|
|
Bildet til høyre gir et
bedre inntrykk av hvordan terrenget så ut, når
skredvurderingen ble tatt. Avblåst og lite med snø i
terrenget, med klare bare flekker å bevege seg på. Jeg
følte at det var trygt å bevege seg i området fordi vi
delvis gikk på bare flekker oppover. Det var hardt og
fint å gå helt til jeg skulle gå fra en bar flekk til en
annen. Mellom de bare flekkene var det et lite stykke
med snø. Første steg gikk greit. Skoen gikk igjennom
skaren og snøen rakk meg opp til leggen. Ved neste steg
og nesten fremme på neste bare flekk tråkket jeg også
igjennom, men nå gikk snøen opp til kneet.
Med det samme følte jeg at
alt bevegde seg rundt meg. Jeg kikket opp og så at
"hele" fjellsiden oven for meg løsnet og skled nedover.
Ingen drønn i forkant, ingen støy bare bevegelse. Jeg
tenkte at jeg kanskje klarte å "klarte" opp over
skredet, siden skredet på tidspunktet var en stor flate.
Dette viste seg å være umulig, skredet dro meg nedover
og flaket ble raskt fragmentert rundt meg. Jeg fikk
vridd meg rundt og da så jeg Bjørn som forsøkte å løpe
ut av skredet. Dette var nytteløst og i det han la seg
oppå skredet med ryggen på samme måte som jeg lå hørte
jeg han sa" Er det mulig?" |
 |

|
På vei nedover ble vi delvis
begravd, men klarte å få beina opp og over flakene. Strekningen
vi ble med nedover var ca 50-60 m. Når vi så på skredet etterpå
så vi at skred nr 2 var på minst 150 m bredt og 100 m langt.
Noen av flakene var på størrelse med biler. Bruddkanten i toppen
tipper jeg var på ca 60 cm på det meste. Området som jeg anså
som lite skredfarlig var ikke bare et leheng med mer snø en jeg
trodde, men også et område som hadde fylt seg opp, som den lange
siden i en trekant. Denne feilvurderingen kunne ha blitt
fatal, men det gjorde den ikke. I stede vil den legge seg som en
erfaring som både jeg og Bjørn gjerne skulle vært for uten, men
den ligger der. Neste gang jeg skal vurdere en skredfare i et
område vi skal inn med hunder, så er ikke et sikkert område like
sikkert lenger....Lagets sin snøskuter ble tatt av skredet og
den fikk seg flere rundvelter og slo ned i steiner på sin vei
ned skredet. Mest sannsynlig er den totalvrak, eller i det
minste så må vi påregne en stor reparasjon. Det er greit. Det
er bare blekk. |
Vil du lære mer om snøskred kan du
klikke her |
Under finner du flere bilder av
skred 1 og bilder av skred nr 2
Se videosnutter av skredområdet
her.... |
Snøskuteren etter flere rundtvelter på sin veg nedover snøskredet Skred 2 sett fra Langefonn seter Snøskuteren stod i skredbanen og ble ført med mange meter Finn-Arild Bystrøm på vei inn for å grave ut skuteren Skuteren ble begravd, øynevitner sa at den ble kastet rundt som om den ikke veide noen ting Et relativt uvirkelig øyeblikk. Fremgraving av snøskuter i et flakskred Bilde sier det meste, skredet var enormt Øverst i bildet ser man en klassisk bruddkant på et flakskred Området rundt skredstedet. Avblåst og tilsynelatende lite snø
|
|
|