Startside

Godkjente ekvipasjer

Terminliste

Fotoalbum

Nyhetsarkiv

NORSAR

Linker

Gjestebok

Kontakt oss

 

Tilbake til hovedsiden; Trening med Finn-Arild & Loke

Publisert 17 des 2006
  Mye har skjedd i månedene september til desember

Det er tid for en liten oppsummering. Om få dager er Loke 8 mnd og fra å være litt over 8 Kg når han ble hentet på Everotts kennel i juni mnd veier han nå ca 36-37 Kg. Det er ikke bare vekten som har økt, også hans kapasitet på alle områder har økt.

Fra september mnd har vi hatt en rekke nye opplevelser som har bidratt til å øke erfaringsgrunnlaget på ekvipasjen. Ja jeg er inkludert. som en kjapp oppsummering er Loke en helt annerledes hund en det min forrige hund var. Trym var en tøffing på alle områder og veldig selvstendig. Loke er mye mer samarbeidsvillig og kontaktvillig en det Trym var, men han har ikke like stort mot, uten å si at han har for lite. Det kan faktisk være en fordel å ha en hund som ikke føler at han kan fikse hele verden selv, men heller i samarbeid med far :-).

Det gode samarbeidet jeg og Loke her gir deg utsalg i svert få konflikter. Lederskapet ligger bra i bunn, før han nå går inn i perioder med kjønnsmodninger. Rundt et år + - går det et skille i hundeverden hvor ungdyrene går fra å bli oppfattet som barn til ungdom/voksne individer. Jeg merker at Loke har våknet for andre ting enn bare det å være glad og leken. Luker har begynt å bety mer, og han har startet med å løfte litt på beinet når han tisser. Ikke hver gang og ikke alle steder, men plutselig begynte han å sporadisk tisse på trastammer og andre punkter hvor andre hunder tydeligvis hadde tisset før ham.

I spor verdenen har jeg forsøkt å opprettholde variasjonen med sporleggere, egne spor, forskjellige underlag, lys- og værforhold. Jeg har ved noen anledninger brukt min eldste datter, Frida på nå 5 årSporleggeren Frida som sporlegger og for å gå enkle lydighet med Loke. Sporen blir ikke "enkle", du vet av barn og fulle folk.... Hun får fritt spillerom under påsyn av meg, og sporene går over stokk og stein og gress og asfalt om hverandre. De sporene jeg har gått, hvor Frida har vært sporlegger har vært krevende, men utrolig morsomme både for meg og Loke. På lydighet siden må jeg si at jeg er imponert når jeg ser en 5 år gammel jente som får en hannrottweiler på 37 kg til å sitte som en Konge og gir hals på kommando. Dette kunne jeg selvfølgelig ikke ha gjort hadde jeg ikke vært sikker på at Loke er en tvers igjennom snill gutt som elsker å både leke og være sammen med Frida.

Spor i sporsnø, avdekker at vi skjeldent er alene ute i naturenDet er et spor jeg ønsker å dra frem, som jeg ser på som en milepæl i det vi jobber med. Sporet på sen første snøen gikk på gress, snø, steinur og skogsbunn i den rekkefølgen. Sporleggeren gikk med sin egen hund under utlegget, og på deres vei krysset de gamle spor av rådyr og andre mennesker. Dette kunne man tydelig se i sporsnøen. Spørsmålet blir da; Hvor mange kryssede spor går vi i terreng som vi ikke har sporsnø og som vi ikke vet om? Forstyrrelsene var ingen problem, og man kan rose korrekt atferd når hunden har lav nese og er i fotsporet til sporleggeren ut fra at man ser hva hunden gjør.

På miljøsiden har vi vært i Sverige på ruinsamling i november mnd. Dette gav en kjempe erfaring vedTrapper og høyder må også trenes på På besøk i fabrikklokaler er viktig i miljøtreningå kunne gå i ruinmasser, korridorer, trange og mørke rom, varme, støy og forholde seg til mange mennesker og hunder innenfor et relativt begrenset område. I tillegg benytter jeg enhver anledning til å ta med Loke på steder hvor miljøet kan være spendende og utfordrende for ham. Trapper har jeg tidligere sagt, vært et utfordrende tema. det er det ikke lenger, vi har gått mye i trapper opp og ned, opp og ned. Slappet av i trapper, spist mat i trapper, lekt litt i trapper, kost i trapper. Vi har jobbet med trapper og endret det til en utfordrende sak til en naturlig del av den daglige lufteturen.

Nå står vintertreningen for tur, og 16 desember var den første offisielle vintertreningsdagen. Det er Jobbe sammen med andre er essensiellt for å få en god redningshundfor lite snø til å kunne lage de store lavinefeltene, men vi valgte å trene overvær i det som skulle vise seg å bli en stormfull dag. Det var vindkast som gjorde at det ble vanskelig tiltider å holde seg på beina. Vinden snudde flere ganger så det å føre hund opp mot vinden ble også en utfordring. Det skal også nevnes at Frida var med denne dagen, nok en gang hun imponerer meg. En 5 åring som synes det er gøy åLek er viktig og morro, her er Frida 5 år sammenmed Loke 6 mnd være med i slikt vær er ikke hverdagskost. Ok, med Frida på delvis gående ved siden av meg og delvis på bærende på ryggen jobbet vi oss opp mot stedet hvor figuranten satt. Og når Loke fikk ferten i nesa var det ingen tvil, rett på. Jeg tipper han fikk ferten på ca 100 m avstand. Hadde vinden vært mer konstant fra ett sted tipper jag at den avstanden sikkert kunne dobles i det åpne landskapet ved foten av Gaustatoppen.