Tilbake til hovedsiden; Trening med Finn-Arild & Loke

Miljøtrening

Førstereisgutt, 15 juli 2006

Miljøtrening går i starten hånd i handske med sosialiseringen. Miljøtrening menes i denne sammenhengen, det som hunden opplever av utfordringer i diverse situasjoner som ikke direkte har med forhold til andre mennesker å gjøre. Som i alt annet går miljøtreningen lettere dersom man har en trygg og nysgjerrig hund som et utgangspunkt. Valpen skal få utforske på egenhånd under veiledning av fører.

Vi tilfører det kjente miljøet rundt hunden med nye ting. Som feks presenning i hagen. Den vi la ut var på 3x3 m og uten redsel eller reservasjon spankulerte han over den, og etter det fant han ut at den gikk an å leke med. Så nå er den som å betrakte som en stor fille. Vi vet jo at presenningen ikke representerer en fare, men for en liten hund kan dette nye underlaget som bråker og  gir etter, lett oppfattes som skummelt. Det var den da altså ikke.

Loke blir løftet og behandlet, dette var noe jeg ikke gjorde nok med min forrige hund, Trym, men til forskjell fra han, liker Loke å bli behandlet og løftet på. Trygg løfting er en godt ting å ta med seg i løsing av oppgaver innenfor emnet ruin. Alt med måte selvfølgelig. En hund kan lett føle seg usikker når den blir løftet av fremmede, så man skal se an situasjonen.

På en spasertur vi hadde snuste Loke uten reservasjon på en rist i gate, for så å gå over den, som den mest naturlige del av turen. Ikke at det i utgangspunktet, hadde vært noe galt med å ha en reservasjon for å gå over, eller bli redd for ting. Det å bli redd er naturlig både for mennesker og for dyr. Men dersom hunden blir redd eller får en stuss, er det ønskelig av han løser det allikevel. Det er aller helst nysgjerrigheten som skal ta over og få hunden til å løse oppgaven, helst alene, men med støtte fra fører dersom det ikke løser seg.

Det å oppleve forskjellige underlag og situasjoner og ha god nok tid til å observere hva som skjer er veldig interessant. Det er ofte små korte innsalg som kan si mye. På fredag 14 juli 2006, satt vi på en båt som lå med kjølen i været på land og ventet på noen. Båten var av plast og underlaget var noe glatt. Loke ble løftet opp på båten, og siden bunnene helte til sidene, måtte han passe på slik at han ikke datt ned på bakken eller i vannet. En hund som beholder roen går på underlaget med potene, en hund som er usikker setter klørne i underlaget og begynner å skli. Skliingen gir den usikrere hunden en bekreftelse på at dette var farlig og den spenner seg mer, og så er man inn i en sirkel som ender med at den hopper eller sklir ned fra underlaget. Loke gikk på potene og syntes det hele var ganske tøft.

Det å ha med hunden å la den få oppleve nye miljøer og la den få tid til å utforske og løse ting er viktig. Hunder er utrolige til å speile oss, blir vi redde for noe blir de det. Det er vi som setter settingen i hundens liv på hva som er farlig eller ikke.