Tilbake til hovedsiden; Trening med Finn-Arild & Loke

Miljøtrening

Noen tanker rundt jaktlyst, 27 august 2006

Hva er jaktlyst? Enkelt sagt er det lysten på å jakte på et bytte, drepe det og så fortære det. Jaktlysten settes i gang eller trigges ved at hunden ser en bevegelse far noe den oppfatter som et byttedyr. Langt fra alle hunder er i stand til å følge hele jaktlysten fullt ut. Det har b.l.a. noe med våres avl på hunder å gjøre. For en valp kan jaktlysten trigges på alt fra et løv til et reelt bytte. Denne gangen handler det om det siste.

Selve handlingen jakt er ofte synlig i leken vi har med hundene våres. Vi har gjerne en fille eller en ball i tråd som vi leker med, nede på bakken. Det er en ønsket atferd og en hund med mye jakt har lettere for å leite etter byttet sitt en en hund som har liten jakt. Alt med måte får en si, får har den for høy jakt kan det være vanskelig å styre, og hunden vil jakte på for seg selv i stede for å samarbeide med fører. Ok, jakt er bra, og vi i hundemiljøet snakker ofte om at mye er gjort dersom en hund ønsker å samarbeide og samtidig har bra jaktlyst.

Hva når denne jaktlysten kommer frem i naturens enkleste men også mest naturlige form? På søndagsturen i dag slapp jeg Loke på et sted som egner seg for slikt. Stort og lett oversiktlig område, hvor hunden kan få utfolde seg uten å være til sjenanse for andre. En fin gressplen hvor det finnes 100'vis av historier på hver trestamme for en nysgjerrig hund. Det jeg ikke hadde fått med meg var at Loke, i det jeg slapp ham, hadde fått en synspåvirkning av en fuglunge på gressplenen. I hans hode var jakten i gang allerede før jeg slapp ham.

Straks jeg slapp ham løp han mot fuglen. Ingelin gjorde meg først oppmerksom på hendelsen, og får å si det sånn, jeg skjønte at innkalling var nytteløst. Loke jaget byttet sitt, med en stor porsjon besluttsomhet. Fuglen var tydeligvis skadet, for den var ikke i stand til å fly. Etter et par krumspring, hvor jeg faktisk trodde at fuglen hadde lurt Loke, så gjorde han et innhopp, bet besluttsomt rundt fuglekroppen, ristet på hodet for å drepe det, samtidig som han tydelig vis bet godt. For alt sammen tok kun få sekunder og fuglen må ha død momentant. I stede for å rope og skrike til Loke gikk jeg mot han, mens jeg må innrømme at jeg var fasinert over det jeg hadde sett, samtidig som samvittigheten min, til den urbane mannen jeg er, slet med å se naturens gang. Jeg vet ikke om man kan si at fuglen ble spist, det er et definisjonsspørsmål, men jeg hentet kroppen en håndslengde ned i halsen....

Hvor er de vanlige bildene vil kanskje noen si? Hehe ja, hvem husker å ta bilde i slike stunder.... Jeg har et etterbilde, men her får teksten stå for fantasien og tankebildene.....