Sosialisering
Fremmed i nytt hjem
16 juni - 15 juli 2006
Fra den tiden
hunden er født og frem til du mottar valpen har du bare delvis
mulighet til å
påvirke hunden. Det er tispen og kennelen som gjør jobben her.
Valg av kennel er derfor viktig. Sjekk med kennelen hvordan de
planlegger å gjennomføre valpetiden. Ved
en god kennel
har de en plan som står i stil til det utviklingsnivået hunden
har. Det er slik at i de første ukene så endres valpen voldsomt,
og på forskjellige stadier i utviklingen er det viktig at
valpene opplever de riktige tingene. De har pregingsperioder som
gjør at de er spesielt mottaglige for opplevelser.
Hunder er i
utgangspunktet et sosialt individ, men små valper skal ikke
oppleve alt på en gang,
vi
som hundeeiere bør posisjonere ut også dette med å være sosial.
Når hunden kom hjem til oss, lot vi han bli kjent med miljøet
før vi lot "hordene" komme på besøk. Det tok faktisk noen dager
før det første besøket kom. Da var Loke varm i trøya og glad for
å få besøk. Man skal huske på at hundene kommer fra et trygt
miljø og satt på en fremmed planet, og da ville vel alle trenge
litt tid på å omstille seg.
Sosialisering
og miljøtrening
går ofte som hånd i handske, og et godt eksempel på det er gå på
tur og møte folk. I starten gikk vi bare noen meter fra hagen,
før vi snudde. Vi økte lengden etter hvert og snart (3 uker)
gikk vi tur på byen. Valpene er i utgangspunktet prisgitt oss,
og de forsøker å holde følge, men en valp kan lett føle at de må
holde følge for ikke at flokken skal forsvinne. En kort tur for
oss, oppleves helt andreledes for en hund. De er mer årevåkende
for lukter og nye omgivelser, og kanskje er det en dominant hann
hund som har markert på den strekningen man går, og da er det
kanskje ikke så rart at valpen ikke vil gjøre fra seg før den
kommer hjem igjen, og kanskje oppleves som noe engstelig når man
er ute og går tur i starten.
Lek er en
flott måte å sosialisere en valp på. Igjennom leken vil den lære
seg grenser og
hvordan menneskene ter seg i forskjellige situasjoner. I tillegg
så bygger man interesse for mennesker, noe som vi etter hvert
skal bruke som figurantinteresse. Læring
igjennom lek er stort sett alltid positiv. Når vi møter folk
speiler vi Loke. Har han lyst til å hilse (hehe det har han
alltid) så er det greit, men jeg er våken for hva folk gjør. jeg
alltid beskjed om at han er en valp og har skarpe tenner. Valper
bruker tennene, det er en kjensgjerning, men det er merkelig å
mange mennesker som synes det er greit å oppdra min hund. Her
setter jeg foten ned, det jeg jeg som driver avstraffelse av min
hund og ikke herr Hvermannsen. Dette er ikke et stort problem.
Loke har
et flott hilsemønster, både ovenfor folk og andre dyr. Han har
hundens språk inntakt
og
bruker dette på en måte som gjør meg sikker på at han blir en
god og trygg hund ovenfor andre etter som han vokser opp. Her er
det opp til oss mennesker å få det til. Jeg er klok av skade fra
min forrige hund,
Trym, og jeg skal være tilnærmet 100% sikker på den andre
hunden før jeg slipper Loke sammen med den. Trym lærte at
skinnangrep var beste forsvar etter at han som både 3 og 6 mnd
gammel hund opplevde å måtte kjempe for sitt liv. Dette satt
igjen igjennom hele livet.
Den første
måneden har vært relativt smertefri, soving om natten alene er
ingen problem, han lærte fort at flokken kommer tilbake selv om
den forsvinner et øyeblikk. Det av vi har hatt 4 ukers ferie når
vi fikk han har gjort at hans tilknytning til familien har gått
raskt og nesten problemfritt. Vi har startet med alenetrening,
både i bur og hjemme og dette går bra, uten hyling og bjeffing.
Han har en god evne til å koble ut når ingenting skjer.
|