| |
Spor
Første spor, 12 juli 2006
Denne øvelsen er egentlig ikke noe
jeg skal vektlegge mye, siden jeg skal ha en lavine og ruinhund,
men temaet er artig og det er veldig stimulerende for både
hunden og eieren, så derfor vil jeg lære Loke denne øvelsen. I
spor som i alt annet finnes det mange måter å gjøre innlæring
på. I bøkene
Din hund og
Din hund fortsetter står det en metode, i andre hundebøker
står det andre metoder. Jeg har valgt å gjøre innlæringen på
følgende måte.
Det ble gått ut
et spor i medvind. Sporet
ble lagt på slått gress og i enden la jeg lunsjen hans,
gjemt i litt høyt gress som befant seg i enden av jordet vi gikk
på. Lengden er ikke spesielt langt, ca 30-40 m og jeg lot det
ligge i 45-60 min før jeg tok med meg Loke på tur. Jeg passer på
at vi krysser sporet 90 grader i forhold til hvordan det ble
lagt ut. Dersom Loke ikke fattet interesse for menneskeferten
krysser man sporet og forsøker
 igjen
men da litt nærmere slutten. Hadde han ikke slått på ferten i
det hele tatt, ville ingen skade skjedd, da hadde vi bare vært
på en tur. Dette slapp jeg å tenke på fordi han fattet interesse
og fulgte sporet het ut. Det er lett å se at valper ikke har
kapasitet til å konsentrere seg særlig lenge, og skal man ha
læring bør resultater komme relativt raskt i starten. Uansett
gikk han sporet uten at jeg sa noe, og selv om han satt seg ned
et par ganger, hadde jeg tid til å vente til at han satte nesa
på sporet igjen, og i slutten av sporet fikk han julaften, med
en full matskål :-)
Hvorfor valgte jeg denne metoden?
Jo, jeg er av den oppfatning at spor er en
konsentrasjonsøvelse. Skal man lære seg å konsentrere, bør man
legge forholdene for konsentrasjon best mulig til rette. Er det
da riktig og å tilføre stress i denne innlæringen? Eller bør man
holde på, og utnytte hundens naturlige nysgjerrighet? Nå er det
ikke min mening å utfordre det etablerte og vedtatte innenfor
temaet spor, jeg bare har noen tanker rundt dette. Ved å la
hunden se et slepespor, dvs en gjenstand som hunden ser blir
slepet inn i skogen for så og forsvinne, eller se et menneske
som forsvinner
 inn
i skogen, for så å forsøke å følge opp dette, tror jeg at hunden
får en påvirkning som girer den opp og ikke nødvendigvis gir
tanker om at her må vi konsentrere oss for å finne. Samtidig gir
vi et signal allerede her om at nå må vi forte oss. Og
denne farten tror jeg flere en meg har sett igjen som et
problem, når hunden sleper eieren igjennom skogen, og både hund
og eier ikke får med seg gjenstander eller for den saks skyld
sporet på grunn av sportap ved for høy hastighet.
Nå må
ikke slepespor bli et draproblem og jeg ser helt klart nytten av
å få opp hunden i tempo, men jeg vil mye heller ha en hund jeg
kan holde og følgemed og samtidig orientere meg i terrenget når
jeg går der. Og få tempo på en normalt interessert hund er ingen
problem, omvendt kan lett bli det. Jeg har tro på at denne
selpemetoden kan komme senere, for evnt å få opp tempoet.
Det er hunden som har nesa, men
det ekvipasjen som skal løse oppgaven.
 |
|
