Tilbake til hovedsiden; Trening med Finn-Arild & Loke

Spor

24 timer gammelt spor, går det? 30 august 2006

I skrivende stund har vi passert 50 spor. I går gikk vi et vinkelspor. Og det var egentlig det sporet jeg skulle skrive om her, men slik ble det ikke.

I dag skulle vi ut og trene overvær og bevegde oss over det området som jeg i går gikk sporet i går. Mens vi gikk slo Loke på sporet fra i går. Det hadde da ligget i 24 timer. Jeg hadde ikke i tankene at han skulle slå på dette sporet. For å si det sånn, jeg tenkte ikke på sporet før jeg så at han slo inn på det.

Sporet hadde 4 innlagte 90 graders vinkler på lett gjenkjennelige steder, så jeg hadde full kontroll på hvor vinklene var og når de kom. Det var lagt på et jordet av gress som var relativt høyt. Vi skulle egentlig gå for å komme riktig inn til området hvor vi skulle trene overvær, men jeg så helt bort fra den øvelsen nå. Dette måtte vi bare følge opp! Loke gikk riktig på hver vinkel bort sett fra den siste, da gikk han ca 10 m over før han sirklet seg inn på sporet igjen. Han fant også den ene gjenstanden som vi ikke fant i går, en rød tømmerblyant. Han fikk ingen kommandoer under dette sporet, han gikk kun på egen nysgjerrighet. Det er en god indikator å kjenne på sporlinen om vi er på spor eller ikke. Det er et markert drag i linen når vi er på spor. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til de andre signalene som feks lav nese. Draget var der, men ikke like intenst som på et 2 timer gammelt spor. Tempoet var også lavere enn vanlig. Her konsentrerte han seg tydeligvis mye.

Maryan Jore og Bjørn Tverberg hadde krysset mitt opprinnelige spor på to steder når de tidligere hadde gått spor i området. Når vi kom til de kryssene ønsket Loke å vinkle inn på disse ferske sporene (i riktig retning), men jeg stod helt stille og ventet på at han skulle gå det sporet vi opprinnelig gikk. Dette er kanskje naturstrideig, med tanke på at det sikkert er større sjanse til å finne mat i enden av et ferskt spor enn et gammelt, men det fikk våge seg denne gangen.

Jeg hadde ingen planer om å gå et 24 timer gammelt spor, men når situasjonen ble som den ble, lot jeg Loke følge det opp. Det verste som kunne skje var at han mistet sporet, og det er jo ikke verdens undergang. Siden slutten var borte (den maten spiste vi jo opp i går), kom det dalende ned en tennisball fra himmelen når Loke hadde nesen i bakken like ved den opprinnelige slutten. Etter det fikk han en god porsjon godbiter. Og så svevde vi videre på en liten rosa sky. Det bør vel også nevnes at Loke får få dager siden fylte 4 mnd.