| |
Da var helgen kommet, Vi skulle
hente vår nye hund, Loke på Everotts kennel. Familien Bystrøm,
med Finn-Arild, Ingelin, Frida og Vilde hadde brukt mye tid på
dette prosjektet. Kort tid etter at den forrige hunden våres
Trym døde bestemte vi oss for at vi skulle ha en ny
hund. Planen med denne hunden er å godkjenne han som lavine og
ruin hund. Jeg har også søkt om å bli hundefører i politiet, men
denne stillingen har jeg ventet på siden jeg begynte i politiet
i 1999. Jeg har fått lovnader og skuffelser om hverandre og selv
om det denne gangen kan være mer aktuelt en noen gang, har den
prosessen vært en følelsesmessig berg og dalbane som jeg
ikke lenger lar meg bli skuffet av. Uansett skal jeg holde på
med hund og jeg gleder meg til å starte på nytt.
Søndag 18 juni skulle
overleveringen skje. Jeg, Finn-Arild reiste nedover torsdag 15,
og var fremme fredag
formiddag. Tidsnokk til å rekke veterinær besiktigelsen. Det var
både hyggelig og morsomt å komme tilbake til familien Jønsson og
kennel Everotts. Sist jeg var det var 3 uker siden, når valpene
var 5 uker gamle. Nå var de 8 uker og hadde voks seg til å bli
små hunder i stede for små nøster. Familien er vennligheten selv
og de tre dagene jeg fikk der nede bød på god mat, hundetrening,
hyggelige naboer og valper :-).
 Fredagen
var det som sagt
veterinær besiktigelse og alle hundene ble, en etter en,
tatt med inn i hundestallen og sjekket. Loke veide 8 kg og det
var 100 g under sin bror Linus. Han ble
vaksinert og fikk satt inn en microchip med et id
nummer. Når detter var gjort skrev vi
kjøpekontrakt og med det fikk jeg alle hundens
dokumenter inkl
registreringsbeviset hos Svensk Kennel klubb. Som alt
annet jeg har opplevd med denne kennelen var også dette ordnet
på forhånd og i sin skjønneste orden.
Søndagen var det avreise dag, men
alle valpekjøperne minus en, kom på frokost for å ha en felles
stund før vi
reiste hver til vårt. De tre tispene i kullet skulle ikke dra
denne søndagen. De ble igjen til etter st. Hans på grunn av
ferie. Det var fint å møte de andre, slik fikk man en mulighet
til å bli litt kjent og letter å holde kontakt i ettertid. Vi
tok hundene med på en tur i skogen før jeg satte nesen hjemover.
Fra kennelen og hjem er det nøyaktig 83 mil dersom man kjører
via Svinesund . Turen gikk overraskende bra. vi hadde to
stopper, en ved Strømstad og en i Drammen, eller så sov Loke
hele veien til Rjukan. Vel hjemme ble han tatt i mot av Ingelin
og det tok ikke 2 min engang før han satte i gang med lek og
moro i hagen våres. Nå var vi i gang! |
|
