|
|
||||||||
|
Sangen man hører er Kona, Hedda sin sang til Jan, You raise me up |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Rjukan lag har mistet en mentor |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
9. april 2006 fikk Rjukan lag meldingen vi
ikke var forbredt på. Jan Frydenberg var død. Han Jan var mannen vi vendte oss til når noe buttet i mot og samtidig delte gledene med når ting gikk bra. Han var genuint interessert i hund og hundearbeid, og menneskene som holdt på med denne interessen. På sin vei innefor Norske Redningshunder tok han en instruktørutdanning i 1996/97. Med denne utdanningen var han med på å fremme ikke bare foreningen Norske Redningshunder og her under Rjukan lag, men også enkeltmennesker som vendte seg til han for å få hjelp til sin egen utdanning i foreningen. Jan bidro med kunnskap og glede. En kombinasjon som bar stor respekt av ikke bare i laget, men også i resten av Norske Redningshunder. Han godkjente selv to lavinehunder, Othello og Pan. Jan og Pan stod 9 år sammenhengende på tjenestelista, han tok 3.re med denne hunden og stod i tjeneste med et år på disp, til Pan var 11 år. Innenfor hundeverden var Jan en stor personlighet. På bakgrunn av hans kunnskaper om hund har den svenske mentaltestingen, Korningen, på hunder blitt lagt om, etter innsigelser som vant frem på jaktdelen av testen. Korningen er en test som har blitt gjennomført på flere tusen hunder og er en nasjonal standard for hvilken mental kapasitet hunden har. Jan var med på å dra i gang svenskehelgene i laget. Dette har vært et samlingspunkt to ganger i året. Vi har fått besøk av svensker som kom hit for å lære om det vi kan best, lavinetrening og figurant interesse, vi dro til Sverige for å trene i ruinmiljø som svenskene var gode på. Det var ikke hvem som helst som man kom i kontakt med. Det var ikke uvanelig at både Europa- og Verdensmestere kom for å lære seg om lavinetrening og viktigheten av å få hundene så nærme figurantene som mulig, snøbarrikaden gjorde at hundene måtte grave seg helt inn til figuranten for å få resultat og belønning. Dette brukte Svenskene i sin trening i ruinmiljøet. I 2005 hadde disse svenskesamlingene 15 års jubileum. Vi vil for alltid huske humørsprederen Jan, var han tilstede ble et dempet humør snudd til glede. Jan's måte å være på gjorde han til en person det var umulig å bli sint på. Selv om han var en mester i å glemme ting overskygget hans sjarme, vilje og ønske til å delta slike detaljer. Rjukan lag har fått et hull vi ikke kan eller vil fylle, men i Jans ånd skal vi drive laget videre, og fortsette å utdanne hundeekvipasjer til den frivillige redningstjenesten i Norge. Jan ble bare 49 år, han etterlater seg to sønner, Lars og Hans, ei datter, Ada og kona Hedda. Vi lyser fred over Jan Frydenbergs minne. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
