Jordskjelv skyldes langsomme bevegelser i jordskorpen som over tid skaper spenninger i jordskorpen som kan bli så store at den aktuelle bergarten til slutt gir etter, og plutselige forskyvninger oppstår. Denne typen jordskjelv kalles tektoniske jordskjelv og er de mest vanlige, mens jordskjelv som skyldes vulkanutbrudd forekommer langt sjeldnere. Senteret for et skjelv kalles hyposentrum i jordens indre, mens det samme punktet (loddrett over) på jordoverflaten kalles episentrum.

Et jordskjelvs størrelse kan måles i seismisk moment, magnitude (f.eks. Richters skala eller momentmagnitude), intensitet eller fysisk størrelse. De tre største jordskjelvene gjennom tidene – og de eneste som har målt 9,0 eller mer på Richters skala – var langfredagsjordskjelvet i Alaska 27. mars 1964 (målt til 9,2), i Chile 22. mai 1960 (målt til 9,6) og jordskjelvet i Indiahavet 26. desember 2004 (målt til 9,0). Fra etter år null har millioner av mennesker omkommet på grunn av jordskjelv, klikk her for å se oversikten

Norge ble det registrert et større jordskjelv på Helgeland den 31. august 1819. Ettersom dette skjelvet skjedde før Richters tid vet man ikke den eksakte styrken, men man har i ettertid anslått at den må ha ligget like under 6, noe som gjør det til det største kjente jordskjelvet i Norge.

Det var også et skjelv sør for Oslo 23. oktober 1904. Man har funnet ut at dette skjelvet hadde en styrke på 5,4 på Richters skala, og ble merket i store deler av Sør-Skandinavia og Nord-Europa. Man tror ikke at det oppstod personskader ifm. skjelvet, men det ble konstatert en god del skader på bygninger.