Skal man drive med ettersøkning
ved hjelp av en hund så må man først skaffe seg en hund. Kanskje
ikke en Kinesisk nakenhund, hvorfor vil komme naturlig frem i
teksten. Dette er det eneste jeg vil nevne når det gjelder rase.
Det finnes så utrolig mange fine hunderaser som man kan jobbe
med, men noen kriterier må ligge i bunn.
Hunden må
være glad i mennesker for det er primært det vi leter etter.
Hunden må også være nysgjerrig, lekelysten og litt selvstendig.
Det er viktig at hunden tåler temperaturforskjeller og kan jobbe
under varierte forhold, eksempelvis i mørket, i dårlig vær,
sammen med andre hunder og alene.
Som
hundefører stilles det også noen krav. Det er nok ikke så enkelt
som å ha en god hund. Den kan faktisk ikke jobbe alene så det er
derfor det kalles en ”ekvipasje”. De samme krav stilles til
hundeføreren faktisk. Men det stopper ikke helt der. Hunden er
et redskap for oss, men det er nå en gang vi som har den største
hjernen og skal helst styre det hele. Det er ikke alltid slik,
men vi liker å tro det. Hundeføreren må være i stand til å klare
seg i ”felten”. Vite en del om bekledning, kart og kompass,
ernæring, førstehjelp og bruk av samband. Det hjelper lite at
hunden finner en savnet viss ikke føreren kan ta vare på den. Da
kommer vi naturlig inn på utdanningen til hund og fører. Den kan
i beste fall være unnagjort på tre år og den endelige prøven
skal bestås.
For fører er
dette å bestå ukas arbeid, sammen med sin hund, som gjennomføres
på Hovedkurs, bestå en fysisk prøve og en orienteringsprøve. På
ukas arbeid skal ekvipasjene vise sine kunnskaper i praksis og
ikke bare i en prøvesammenheng.
De
forskjellige prøvene som man skal igjennom er;
Spor:
Hunden skal
kunne finne og følge et minst 2 timers gammelt spor i 1
kilometer, plukke med seg ”tapte” gjenstander og finne
”slutten”. Dette skal gjennomføres på 40 minutter.
Rundering:
Den skal
kunne ”rundere” 800 meter, finne inntil tre ”savnede” personer,
melde fra til fører om dette og gjennomføre hele øvelsen på 40
minutter. Den skal også kunne ”rundere” i mørket, finne de
savnede og melde fra til fører.
Feltsøk:
Hunden skal
gjennomføre et ”feltsøk”. Det vil si at den skal gjennomsøke et
område på 50X50 meter. Plukke opp og levere til fører det den
måtte finne av gjenstander som er ”mistet” der.
Det ligger
mye trening bak øvelsene som er beskrevet over. Øvelsene er satt
for å ha et mål med treningen og for å teste ut om hund og fører
er klar for ”virkeligheten”. Hund og fører viser gjennom disse
testene om de kan samarbeide, om fører kan styre sin hund og om
hunden har forståelse for oppgavene som møter en når man endelig
kan reise på LEITEAKSJONER.
Man bruker
sjelden tradisjonell rundering på leiteaksjoner. Det er stort
sett ”frittsøk” som brukes.
Man ankommer
KO, får utdelt et område som skal avsøkes og da er det bare å
sette i gang. Det er forutsetningene man får fra skadestedsleder
som bestemmer hvilken søksform man ønsker å bruke. Det viktigste
er at man legger forholdene til rette for sin hund og disponerer
den slik at de beste forutsetningene for funn er til stede.
Vind, terreng, lys, mørke, vær osv. Dette er ting som er viktig
å ta med i planleggingen av søket.
Det er viktig
at man kjenner sin hund, at man kjenner dens sterke og svake
sider og tar hensyn til dette. Ettersøkshunder gjør en utrolig
jobb for oss og er et fantastisk verktøy. Hvile, næring og vann
er viktig drivstoff. En sliten hund søker dårlig og det samme
gjelder for fører. På aksjoner skal man bruke den tiden man
trenger. Da skal du være sikker på at du har gjort så godt du og
din hund kan. Ingen skal forvente mer.
Det ligger
utrolig mye trening og arbeid bak å få godkjent en hund og bli
en ekvipasje i Norske Redningshunder. Utdanningen er solid og
bra og man er rimelig trygg på jobben vi skal gjøre når vi bli
godkjent. Det er godt å vite at det stilles strenge krav både
til hund og fører. Man vet aldri hva som møter en ute i skogen,
hva man finner og hvordan tilstanden på funnet er.
Dette har
blitt satt i fokus nå, men det kan ikke gjentas for ofte. Man
skal ha tenkt igjennom om man virkelig ønsker å finne alt vi
leter etter. I dagens samfunn leter vi oftere og oftere etter
suisidale personer, personer som er antatt omkommet eller
psykisk syke personer. Det sier seg selv at dersom man har
betenkeligheter med dette så må man kanskje finne en annen
hobby. Dersom man ikke ønsker i finne det vi leter etter så
finner man det heller ikke. Det regnestykket er enkelt. Dette
høres kanskje brutalt ut, men det er sannheten.
Det finnes
utrolig mange ting man kan gjøre med sin hund for å ha det moro.
Mange fine hundeklubber hvor man kan trene lydighet, agility og
konkurrere.
Redningstjenesten i Norge er en seriøs bedrift basert på
frivillig innsats. Et sted hvor man kan være med å gjøre en
innsats for mennesker i nød. En innsats som har tilegnet seg
kompetanse på et høyt faglig nivå. Dette er godt å ha i sekken
når man starter sin egen innsats. Vite at man er en del av dette
og innehar noe av denne kompetansen som er så utrolig viktig når
man står alene i skogen og gjør sitt første funn.
|