Det tar fra to til tre år og lære opp en ettersøknings- eller lavineekvipasje. Det er hundens fantastiske luktesans som er utgangspunktet for vår bruk av hund i redningstjenesten.

Hundeføreren må skoleres blant annet i opplæring og utnyttelse av egen hund, bruk av kart og kompass, førstehjelp, taktisk bruk av hund og personell under aksjoner og samarbeide med andre organisasjoner og etater under aksjoner. En hundefører i Norske Redningshunder må kunne ta vare på seg selv og sin hund i forbindelse med aksjoner, også under ekstreme forhold.

En ettersøkningshund må kunne følge spor etter mennesker på forskjellige underlag og av forskjellig alder og lengde samt avsøke, etter hundeførers anvisning, til dels store områder for eksempel ved bruk av patruljegang og/eller rundering/frittsøk og finne de personer som måtte befinne seg i området.

En lavinehund skal kunne gjennomsøke og finne savnede i til dels store skredområder. For lavineekvipasjer inngår også trening på transport på snøscooter og i helikopter. Ved snøskred er tidsfaktoren avgjørende. Av den grunn har godkjente lavineekvipasjer ofte beredskap i tilknytning til helikopterbaser.

Ruingodkjenningen er en tilleggsutdanning for ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser. Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder.

For ekvipasjer i alle tre disipliner er det godkjenningsprogram som må gjennomføres og prøver som må bestås. For å garantere ekvipasjenes kompetanse må de også bestå nye prøver hvert annet år.