Tilbake til hovedsiden; Trening med Finn-Arild & Loke

Spor

Vekslende underlag, 21 juli 2006

Dette sporet blir nr 4 i rekken, og det er ennå alt for tidlig å kalle øvelsen noe. Det vil si, jeg vil ganske snart begynne å si "spor", når Loke fanger opp en fert han følger etter, når vi er ute og går spor. Men ennå er han for lite konsentrert i situasjonen til at jeg sier noe som helst. Han får bare en bekreftelse på at han går riktig vei på sporet, fordi da finner han små belønninger undervegs og jeg følger jeg etter ham. Når han ikke har nesen i bakken, eller ikke er på sporet, står jeg helt stille og holder igjen i lina inntil han utfører ønsket atferd.

I dag var det tid for å gå et spor som vekslet på underlaget. Det var supervarmt denne dagen. I følge gradestokken er det 29 grader i skyggen. Da sier det seg selv at utfordringene ikke kan bli for store, lange eller krevende på en slik dag som denne. Selve sporet var ca 30 m langt og gikk fra knusk tørt gress over på sand i en sandkasse, for så å følge  en trestamme bortover, ned på gress og inn i noen busker like etter overgangen var matskålen gjemt. Til sammen var det tre overganger i dette sporet, med en liten vinkel på slutten. Det er i utgangspunktet ingen mening i få til en rask progresjon i øvelsen, men med den måten jeg går spor på, er det svært liten fare for innlæringsskader om hunden ikke klarer oppgaven dersom det viser seg at utfordringen ble for stor.

Det vi mennesker som vet at vi går spor og som setter kravet. Hunden har ennå ingen klar oppfatning om øvelsen spor. Bortsett fra at det fra naturen side er naturlig å gå spor etter noe som kan føre til mat, og da forsøker jeg ikke å kludre dette til. Lykkes han, finner han mat, lykkes han ikke, er vi bare ute på luftetur. Ingen stress, ingen kjefting og ingen påvirkninger som setter i gang stress hos hunden. Bare rein nysgjerrighet som fører frem til en belønning i form av mat denne gangen, men snart også et funn av et menneske og/eller en gjenstand som han synes er gjev å leke med. Det siste er ennå litt tidlig, fordi relasjoner til gjenstander er ennå ikke på det nivået som feks mat. Det må lekes mer med Loke før jeg velger at han skal finne en gjenstand fremfor mat eller et menneske.

Loke kom 90 grader inn på sporet, som jeg la i vindstille vær, ca 40 min før. Vinden hadde nå kommet litt og den kom også 90 grader inn på sporet, på samme side som vi kom inn. Loke tok sporet og fulgte det opp. etter ca 10 m kom den første overganger, gress - sand. Der stoppet det litt opp. Og jeg måtte stå og vente i ca 2 min før han fant ut at sporet gikk over trestokken og ut på sanden. Da var vi i gang igjen.

Overgang nr 2, sand - trestokk, gikk bedre, men det kan like godt være fordi denne overgangen var i samme plan og ikke som et trappetrinn opp som overgang nr 1. Han fulgte sporet bortover trestammen, men stoppet opp en gang for å gnage litt på stokken. Da stod far stille  inntil  Loke igjen fant ut at det var noe fert vi dreiv å fulgte etter. Overgang nr 3, tre - gress gikk uten problem, selv om dette var et trinn ned fra trestokken. ca 1,5 m ut i gresset var matskålen gjemt. Loke gikk rett på matfatet uten å få overvær av maten. I forhold til det ideelle, kunne matskålen sikker ha vært lengre fra selve overgangen, slik at han fikk satt seg skikkelig på de nye underlaget, men vegetasjonen rundt forhindret dette.

På dette sporet ser jeg tydelig at de 3 forrige sporene har gitt han lyst til å følge menneskefert. Det er et godt utgangspunkt å bygge videre på. Et 40 min gammelt spor var ingen problem å gå. I spor nr 1, fulgte vi et times langt spor, det var heller ingen problem. Men i og med det at dette, om ikke annet enn i mitt hode, var et vanskeligere spor på grunn av det  vekslende underlaget, valgte jeg å gå ned på liggetiden før vi gikk det. Det er ikke sikkert det var nødvendig.