Det hele startet i 1956

- da var Rjukanmannen Kåre Engebretsen med på å starte Foreningen Norske Lavinehunder.

Selv om det var en Rjukanmann med på starten, skulle det gå ca 20 år før den første lavinehunden ble trent på Rjukan.

I 1976 tok primus motor i Rjukan Røde Kors Hjelpekorps, Reidar Andersen, opp ideen om å bruke hunder til søk etter savnede i snøskred. Han hadde da vært med på innspillingen av filmen Toya og Heidi, og var mektig imponert over hvordan en hund kunne brukes til å finne savnede.

Reidar fikk gjennomslag for ideen sin, og Jan Erik ”Jeffy” Fjellstad satte i gang med trening av sin golden retriever Sampo. Som medlem av Rjukan Røde Kors Hjelpekorps hadde Jeffy alltid tilgjengelige figuranter. Dette var noe nytt og spennende, selv for de som ikke selv hadde hund. Det tok ikke lang tid før flere av Hjelpekorpsets medlemmer var i gang med treningen av egne hunder.

Hjelpekorpset sto hele tiden bak som en støtte. De var uvurderlige når det gjaldt å stille med spademannskap og figuranter, i tillegg til at de gav en økonomisk støtte til deltakelse på kurs og samlinger.

Det ble ganske raskt klart at for å trene hundene på riktig måte så måtte det mer kompetanse til, og innmelding i Foreningen Norske Lavinehunder (FNL) var en naturlig følge av at ekvipasjene stadig møtte nye utfordringer. I 1977 fikk FNL sitt første medlem med adresse Rjukan. Selv om hundeførerne nå var medlemmer i FNL betydde ikke det at de forlot hjelpekorpset. De så hvilken nytte de hadde av å være i et miljø med etablerte rutiner for utrykning og søk i snøskred.

Etter hvert som stadig flere fattet interesse for å trene hund for bruk i redningsarbeidet, dannet det seg et godt miljø for dette på Rjukan. Ekvipasjene sto sammen som et team, og det var aldri noen diskusjon om hvem som skulle først ut til et søk. Det var alltid den mest rutinerte ekvipasjen som gikk foran. Det var heller ingen innbyrdes konkurranse om hvem som gjorde funn. Ble det gjort funn så var det gruppa som hadde gjort det – ikke den enkelte ekvipasjen. Dette gav et sterkt internt samhold, og bidro til at Rjukan snart sto på kartet som et av de beste stedene å komme til for å trene redningshund.

I 1983 ble det åpnet for å danne lokallag i FNL, og da hadde Rjukan i praksis alt på plass. Det eneste de trengte var å få det formelle på papiret, og 12. september så Rjukan lag av Foreningen Norske Lavinehunder dagens lys. Etter å ha fungert som et lokallag i 7 år kunne de nå omtale seg som et lokallag.

De første lederne i Rjukan lag var alle aktive medlemmer i hjelpekorpset. Dette bidro til å opprettholde det gode samarbeidet som var mellom hjelpekorpset og det nydannede lokallaget.

Den videre utviklingen kan du lese om her…