S.A.R.D.A Scotland

Planen var hele tiden at vi skulle ha en fjelltrening denne helgen, men pga snøforholdene ble det til at vi møttes på Hydro. Det var faktisk der det var lettest å finne snø å grave i. Vi var 5 ekvipasjer fra Rjukan lag, som har forskjellige nivåer på hundene våre, som møtte denne kalde vinterdagen. Astri Hauge m/Chera, Finn Smørvik m/Steffi, Kathe Angen m/Asterix, Christian Lauluten m/Nieida og Rena Aadalen m/Fame. Av disse er det Steffi, Chera og Fame som har mest erfaring, men det var flott å kunne vise fram Asterix og Nieida som er under opplæring. De to sistnevnte fikk nesten mer oppmerksomhet, da det var her våre innlæringsmetoder ble lettest å se.

Dagen gikk med til utveksling av inntrykk og treningsmetoder. Vi forsto fort at det er stor forskjell på både innlæringsmetoder og treningsmuligheter. Allerede da vi startet med å grave snøhule forsto vi at våre gjester ikke var vant til denne type trening. Vi fikk vite at i Scotland var snøen som regel så tung og hardpakket at de ikke fikk gravd ned annet enn mindre gjenstander. 

I Scotland skjer de fleste søk i Highlands. Dette er store åpne sletter hvor du har fri sikt i flere kilometer. Hundene lærer der å søke langt fra fører, og ved funn har de pendlende halsmelding. Våre hunder jobber jo gjerne tett på fører, så våre meldingsformer vakte litt interesse - da særlig bringkobbel. Siden både Asterix og Nieida er under opplæring, var det fint å kunne benytte dem for å vise innlæring av henholdsvis bringkobbel og hals. Asterix viste fine avleveringer med løsbitt, og Nieida begynner å få en god halsmelding. Når vi så kunne følge på med "ferdige" hunder, ble det hele en oppvisning i vår utdanning fra A til Å. Bingkobbelet til Fame ble studert nøye, og det var ikke få spørsmål som måtte svares på. Dette var helt klart totalt ukjent for skottene.

Dagen ble rundet av med et gavedryss til oss. Det ble nesten litt for mye av det gode når de dro fram t-skjorter, pins og merker. Til slutt kom en flaske single malt whisky. Vi kunne ikke annet enn å takke og bukke, og fortelle at den flasken ville komme godt med når vi i mars får besøk av våre svenske venner. Vi kunne ikke godt la skottene forlate Norge uten et lite minne, så det var flaks at ikke all akevitten ble drukket opp til jul. På kvelden var jeg oppom på Rjukan Hytteby med en liter JuleAkevitt. Vi får tro den falt i smak.

Rena