 |
|||
|
En stor del av Rjukan lag av Norske Redningshunder sin oppgave er å redde folk i vinterfjellet, både de som har gått seg vill og de som har blitt tatt av snøskred. På denne siden vil Rjukan lag gi deg et innblikk i hva snøskred er, hvorfor de oppstår og redning av skredtatt. «Snøskreda har eldre heimstadrett her i landet enn folket som har vore plaga av dei til alle tider», Arthur Klæbo |
|||
|
Vi deler inn skred i hvordan de løsner, og snakker i all hovedsak om løssnø- og flakskred. men man har i tillegg b.l.a.. sørpeskred. Løssnøskred er skred (tørt eller vått) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover. Vanligvis, er det ikke svært store snømengder i denne typen skred, og den er ikke den farligste typen. Les mer om løssnøskred her.... Flakskred er skred utløst ved sammenbrudd i svakt lag i snødekket. Flakskred karakteriseres ved en markert bruddkant langs øvre delen av utløsningsområdet , og en hel fjellside kan dermed løsne og falle ut. Dette er den klart farligste typen snøskred, og i riktig store skred kan enorme snømasser skli ut. Slike skred kan oppnå en svært høy hastighet, og kan gjøre stor skade på terreng, bebyggelse og veg. Les mer om flakskred her.... |
|
|
|
||||||||||||||||||||||||
|
Hva skal til for å utløse et skred? |
Skredvinkel |
Fakta om Snøskred |
||||||||||||||||||||||
|
Snøskred
oppstår når vind, temperatur og nedbør virker på et snødekke
slik at snøens strekkspenninger ikke lenger klarer å holde
snødekket sammen, men løsner og faller ut.
Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. Ved varsling av snøskred tar vi utgangspunkt i været som har vært de siste 3 døgnene, været i dag og kommende dag. De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vinden. Temperaturendringer er også viktig. Dessuten må terrenget, som hovedregel helle med mer enn 30 grader for att det skal kunne gå skred. På våren kan snøpakker som er mettet av smeltevann eller regn, eller bli utsatt for kraftig solstråling, utløse skred i hellinger slakere enn 30 grader. Disse skredene kalles sørpeskred. Under
kan du se et skjema på forskjellige typer skred og hvordan
de oppfører seg.
|
|
|
||||||||||||||||||||||
Skredfareskjema |
|||||
|
Skredfaren blir vurdert etter en internasjonal skala fastsatt av b.l.a.
Norges geotekniske institutt (NGI), skalaen
går fra 1 til 5, hvor 1 er liten fare for skred og 5 er meget stor fare
for skred. Skalaen finner du her
eller ved å klikke på skjema til høyre. I følge forskning fra NGI, er 90% av grunnen til snøras langvarig snøfall, men de fleste skred som tar skiløpere i Norge skjer ved faregrad 3. Det har noe med at dette er en tilstand hvor de fleste ikke oppfatter faren og mange beveger seg i terrenget. De som omkommer i bebyggelse gjør det vanligvis ved faregrad 4 og 5. Faregrad 4 og spesielt 5, representere ofte en type vær som gjør at folk holder seg inne, og snøraset utløses av sin egen tyngde. Selvutløste skred skjer vanligvis pga intens nedbør og vind og ved temperatur stigninger. Skiløperens trykk på snømassene er årsak til 90% av alle skredulykker med dødelig utfall. De resterende 10% av skred med dødeligutfall er på grunn av hengskavlenes tyngde og temperatursvingninger. |
|
||||
Hva skjer dersom skredet tar deg? |
||||||
|
Ut fra erfaringer gjort i Sveits, viser det seg at det i 90% av tilfellene er skiløperen selv som utløser snøskredet. Selve turen i snøskredet kan fortone seg som en tur i en sentrerifuge for så å bli pakket inn i sement. Vi vet en hel del om dem som havner nede i snømassene i et skred. Statistisk materiale samlet inn gjennom mer enn 30 år, forteller oss at over 20% av dem som blir gravd fram av skredsnøen, mistet livet allerede før skredet stanset. Etter en time nede i skredsnøen er sjansen for å være i live redusert til under 30%. Etter tre timer vil statistisk sett bare en av ti fortsatt være i live!
|
 |
|||||
|
|
Det er utarbeidet flere overlevingskurver opp igjennom tiden. Noen har brattere og noen har slakere kurve. Formålet med å vise denne kurven er å vise at overlevingssjansen i % reduseres dramatisk etter som minuttene går. |
|||||
|
For den skredtatte og for oss som driver med redning i snøskred teller derfor hvert minutt, fra alarmen går til funn av skredtatt. |
||||||
"Skredfaren blir ikke mindre, bare fordi man har vurdert den" |
||||||
