Startside

Linker

Fotogalleri

Hva er snø?

Videosnutter

Lavinehunden

Skredleksikon

Skred oversikt

Skredvett regler

En stor del av Rjukan lag av Norske Redningshunder sin oppgave er å redde folk i vinterfjellet, både de som har gått seg vill og de som har blitt tatt av snøskred. På denne siden vil Rjukan lag gi deg et innblikk i hva snøskred er, hvorfor de oppstår og redning av skredtatt.

«Snøskreda har eldre heimstadrett her i landet

enn folket som har vore plaga av dei til alle tider», Arthur Klæbo

   
 
 
 
 
 
 

 

Vi deler inn skred i hvordan de løsner, og snakker i all hovedsak om løssnø- og flakskred. men man har i tillegg b.l.a.. sørpeskred.

Løssnøskred er skred (tørt eller vått) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover. Vanligvis, er det ikke svært store snømengder i denne typen skred, og den er ikke den farligste typen. Les mer om løssnøskred her....

Flakskred er skred utløst ved sammenbrudd i svakt lag i snødekket. Flakskred karakteriseres ved en markert bruddkant langs øvre delen av utløsningsområdet , og en hel fjellside kan dermed løsne og falle ut. Dette er den klart farligste typen snøskred, og i riktig store skred kan enorme snømasser skli ut. Slike skred kan oppnå en svært høy hastighet, og kan gjøre stor skade på terreng, bebyggelse og veg. Les mer om flakskred her....

     
 
 

Hva skal til for å utløse et skred?

         Skredvinkel

                 Fakta om Snøskred

Snøskred oppstår når vind, temperatur og nedbør virker på et snødekke slik at snøens strekkspenninger ikke lenger klarer å holde snødekket sammen, men løsner og faller ut.

Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. Ved varsling av snøskred tar vi utgangspunkt i været som har vært de siste 3 døgnene, været i dag og kommende dag.

De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vinden. Temperaturendringer er også viktig. Dessuten må terrenget, som hovedregel helle med mer enn 30 grader for att det skal kunne gå skred.

På våren kan snøpakker som er mettet av smeltevann eller regn, eller bli utsatt for kraftig solstråling, utløse skred i hellinger slakere enn 30 grader. Disse skredene kalles sørpeskred.

Under kan du se et skjema på forskjellige typer skred og hvordan de oppfører seg. 

 

   

Oppbygging av et snøskred

 

 

 

 klikk på bildet for å få det større

NEDBØRMENGDE OG INTENSITET

Det er stor snøskredfare dersom:

  • det kommer 50-80 cm. snø på 3 døgn og vinden er laber bris (7 m/s) eller mindre
  • det kommer 30-50 cm. snø på 3 døgn og vinden er frisk bris (10 m/s) eller mer

Forutsetningen er at terrenget er bratt nok til å kunne utløse skred. Summeringen nullstilles dersom/når vinden skifter retning slik at forflytningen og oppbyggingen av snøen endrer karakter.

Men intensiteten er også viktig! For eksempel:

  • 1 cm. snø pr. time i 3 døgn tilsvarer 72 cm. på 3 døgn, noe som gir stor snøskredfare. Men den lave intensiteten gjør at snødekket stabiliserer seg under snøfallet. Intensiteten bør være 2-3 cm. pr. time.
  • regn fører til at snødekket bløtes opp og fastheten avtar. Regn på nysnø gir lettere skred enn regn på gammel, "satt" snø. Skredfaren avtar raskt når regnet stopper.

NOEN EFFEKTER AV VIND

  • Ved sterk vind vil mindre snø falle rett ned, mer forflyttes og snøen vil bygge opp fonner.

  • Ved svak vind vil mer snø falle rett ned og mindre forflyttes.

Vinden frakter snøen vekk fra forblåste steder og legger den fra seg i lé-områder. Den pakker snøen sammen og vi får fokksnø. Den kan motstå større påkjenninger enn løs snø. Det kan bygges opp store mengder fokksnø før det eventuelt går skred.

TEMPERATUR - ENDRINGER OG MILDVÆR

I snøskredsammenheng er det stor forskjell på en temperaturendring fra -30° til -10° og fra -4° til 0°. Når det er kaldt, vil dannelsen av isbruer mellom snøkrystallene gå sakte, og vi kan få et ustabilt snødekke i flere dager etter et snøfall. Overgangen til mildvær er viktig (men ikke nødvendig) for å utløse skred.

To effekter av mildvær er:

1           blir mindre fast slik at skredfaren øker.

 

2.        Deretter stabiliseres snødekket gradvis

           fordi dannelsen av isbruer mellom

           krystallene går raskere. Da minker

           fastheten i snødekket og skredfaren

           avtar. Faren for skred som kan tråkkes

           er allikevel til stede og kanskje i enda større               grad, nettopp på grunn av at spenningen og

           fastheten mellom snøkrystallene blir mindre.

           Denne faren blir ofte oversett ved varsel om

           skredfare

De fleste skred av denne typen går i løpet av 0-6 timer etter at mildværet har kommet.

 


 

Skredfareskjema

     
Skredfaren blir vurdert etter en internasjonal skala fastsatt av b.l.a. Norges geotekniske institutt (NGI), skalaen går fra 1 til 5, hvor 1 er liten fare for skred og 5 er meget stor fare for skred. Skalaen finner du her eller ved å klikke på skjema til høyre.

I følge forskning fra NGI, er 90% av grunnen til snøras langvarig snøfall, men de fleste skred som tar skiløpere i Norge skjer ved faregrad 3. Det har noe med at dette er en tilstand hvor de fleste ikke oppfatter faren og mange beveger seg i terrenget. De som omkommer i bebyggelse gjør det vanligvis ved faregrad 4 og 5.

Faregrad 4 og spesielt 5, representere ofte en type vær som gjør at folk holder seg inne, og snøraset utløses av sin egen tyngde. Selvutløste skred skjer vanligvis pga intens nedbør og vind og ved temperatur stigninger.

Skiløperens trykk på snømassene er årsak til 90% av alle skredulykker med dødelig utfall. De resterende 10% av skred med dødeligutfall er på grunn av hengskavlenes tyngde og temperatursvingninger.

 


 

Hva skjer dersom skredet tar deg?

Ut fra erfaringer gjort i Sveits, viser det seg at det i 90% av tilfellene er skiløperen selv som utløser snøskredet. Selve turen i snøskredet kan fortone seg som en tur i en sentrerifuge for så å bli pakket inn i sement.

Vi vet en hel del om dem som havner nede i snømassene i et skred. Statistisk materiale samlet inn gjennom mer enn 30 år, forteller oss at over 20% av dem som blir gravd fram av skredsnøen, mistet livet allerede før skredet stanset.

Etter en time nede i skredsnøen er sjansen for å være i live redusert til under 30%. Etter tre timer vil statistisk sett bare en av ti fortsatt være i live!

 

 

Det er utarbeidet flere overlevingskurver opp igjennom tiden. Noen har brattere og noen har slakere kurve. Formålet med å vise denne kurven er å vise at overlevingssjansen i % reduseres dramatisk etter som minuttene går.

For den skredtatte og for oss som driver med redning i snøskred teller derfor hvert minutt, fra alarmen går til funn av skredtatt.

19 mars 2006 ble to av Rjukan lags medlemmer tatt av et flakskred ovenfor Langefonn hytta ved foten av Gaustatoppen. Skredet var over 150 m bredt og 100 m langt. En rask beregning viser at snømassen som kom var mellom 11 og 14 000 m3.

Som en sammenligning kan det nevnes at et lastebillass er på 9 m3. Dette vil si at man måtte hatt over 1500 lastebillass for å tømme skredet for snø. Begge klarte å komme seg ut av skredet uten skader, men opplevelsen av å bli tatt av skred kan du lese her...

 

"Skredfaren blir ikke mindre, bare fordi man har vurdert den"